-Gïele lea healsoe

Saemien ij leah ajve akte gïele, men aktem jearsoesvoetem vadta gosse saemiestæjja dåakteren gåajkoe vaadtsa jïh maahta sov ietniengïelem soptsestidh. Naemhtie dah buerebe viehkiem åadtjoeh.

Ánne Lájla Westerfjell Kalstad lea tjïeltedåaktere Guovdageaidnun tjïeltesne jïh veanhta saemien gïele lea vihkeles dovne almetjidie jïh siebriedahkese.

-Gïele lea gie datne leah jïh guktie datnine leah. Dejtie mah gïelem dasseme, dïhte identiteetem jïh dan åvteste aaj healsoem tsevtsie. Gosse almetje skeamtjoeminie jallh vaejves tsiehkine båata, dle raaktan daajra jis edtja mubpine gïeline soptsestidh juktie daajra dïhte mij jeahtasåvva staaran. Daate dovne dåakteren jïh skïemtjijen bïjre. Leajhtadidh sjugnede gosse patiente maahta ietniengïelem soptsestidh jïh jearsoesåbpoe mierine abpe guvviem soptseste . Jis åadtjoeh jïjtjedh gïelem soptsestidh, dellie jienebh domtesh sjidtieh. Jis vaejvieh åtna, dle iemie jïjtje bïevnesh bååstede vedtedh dan asvegen bïjre mij dåerede, Westerfjell Kalstad buerkeste.

Buerebe gaskesadteme

Westerfjell Kalstad jeahta satne aaj buerebe gaskesadta saemien skïemtjijigujmie juktie dïhte kultuvrem jïh dejtie kodide guarka . Jis ibie kultuvrem guarkah dellie eah maehtieh gaajhkh raerieh eevre staaran sjïdtedh .

– Raerieh tjuerieh sjïehtedamme årroejidie , jïh dej vuekide. Daesnie (Guovdageaidnu) ij leah vuekie båeries almetjh bööredidh saavremejarngese vaedtsedh. Eah leah aerkies dagkarinie barkojne gïehtelidh, jïh voenen sisnie eah dah seamma fasiliteeth utnieh goh stuerebe sijjine.

-Mij maahta sjïdtedh jis skïemtjije ij maehtieh sov ietniengïelesne buerkiestidh?

– Dïhte vierremes, juktie ij naan itjmies skïemtjelasse aajhtsh , dan åvteste ij skïemtjijem guarkoeh. Maahta vaahreles tsiehkieh sjugniedidh dastegh neavroesentraale (daaroen AMK) ij saemien guarkah. Mubpie vuesiehtimmie lea gosse skïemtjije lea diagnovsem åådtjeme båehtjierdimmesne, mohte ij guarkah man itjmies. Maahta årrodh dan åvteste dïhte ij lij naan jearsoes mierie gyhtjelasside gihtjedh. Ij daarpesjh ajve årrodh dah eah gïelem guarkah. Gosse åådtje ietnien-gïelesne soptsestidh, dellie maahta jienebh gyhtjelassh gihtjedh.

– Healsoe lea persovneles, jïh akte jeatjah gïele goh ietniengïele gaskemsh sjugnede. Gïelh maehtieh gåhkoem sjugniedidh jïh persovneles healsoe. Gosse saemien gïelesne buerkestem, dle skïemtjijh stuerebe lïhkesvoetem bïevnesidie åadtjoeh.

Saemien dajvine veeljim barkedh

Naan jaepien gietjeste dle Ánne Lájla veelji Guovdageaidnuse vihth juhtedh jïh desnie aelkedh barkedh. Tuhtji dïedtem bååstede Saepmien gåajkoe båetedh. Gåetesne fïerhten biejjien barkoevoelpigujmie jïh skïemtjijigujmie saemeste, juktie mahte ajve dah skïemtjijh mah saemiestieh .

– Vihkeles mijjieh maehtebe saemiengïelesne soptsestidh. Saemiengïeleldh dåaktere lea joekoen vihkeles saemiengïeleldh siebredahkesne, jïh munnjien aaj stoerre åadtjodh mov almetjigujmie barkedh. Manne aaj bååstede juhtim juktie sijhtim mov maanah edtjin saemien lieredh iemielaakan aktene saemien byjresisnie.

– Maam datne ussjedh saemien gïelen båetijen biejjien bïjre?

– Ånnetji optimisteles leam, juktie jienebh sijhtieh lïeredh saemiengïelesne soptsestidh jïh tjaeledh. Dïhte akte hijven aalkove. Daan biejjien jïjnjh maanah jïh noerh eengelskem sinsitnine soptsestieh, jïh tjuara mujhtedh saemien gïeletsiehkie lea haestiedihks. Jis lij saemiengïelesne tjaeledh Snapchat’isnie jïh jeatjah sosijaale meedijinie, dellie lij sïjhteme aarkebiejjien gïelem jåerhkedh. Tjoerebe voerkes årrodh juktie gorredidh saemien jåarhka govlesadtemegïeline, jïh maanide jïh noeride mujhtedh dah aaj dïedtem utnieh mijjen vaajmoegïelem gorredidh.