-Språk er helse

Samisk er ikke bare et språk, men det gir trygghet når samisktalende går til legen og kan snakke sitt morsmål. Slik får de bedre hjelp.

Ánne Lájla Westerfjell Kalstad er kommunelege i Kautokeino og mener at samisk språk er viktig for både enkeltmennesker og samfunn.

-Språk handler om hvem du er og hvordan du har det. For de som har mistet språket, påvirker det identiteten og dermed også helsen. Når en person blir syk eller kommer i en vanskelig situasjon, er det egentlig selvfølge å kommunisere på et kjent språk for å vite at det som blir sagt er riktig. Dette gjelder både for legen og pasienten. Det er tillitsvekkende når pasienten kan snakke morsmålet og i tryggere rammer forteller de hele bildet. Får du snakke ditt eget språk, kommer det flere følelser. Har du det vondt, blir det naturlig å fortelle om frykten som følger med, forklarer Westerfjell Kalstad.

Bedre kommunikasjon

Westerfjell Kalstad forteller at hun også kommuniserer bedre med samisktalende pasienter fordi hun forstår kulturen og kodene. Uten kulturforståelse, kan det hende at ikke alle rådene blir helt riktige.

– Råd må være tilpasset befolkningen og deres vaner. Her (Guovdageaidnu) er det for eksempel ikke hensiktsmessig å be eldre til å besøke treningssenter. De er ikke vant til slikt og bygda har heller ikke de samme fasilitetene som på større steder.

-Hva kan skje hvis pasienten ikke kan forklare på sitt morsmål?

– Det verste er at alvorlig sykdom ikke oppdages fordi pasienten ikke blir forstått. Det kan oppstå farlig situasoner hvis nødsentralen (AMK) ikke forstår samisk. Et annet eksempel er hvis en pasient har fått en diagnose under et besøk på sykehuset, men ikke har forstått alvorligheten. Årsaken kan være at vedkommende at det ikke var en trygg ramme for spørsmål. Det trenger ikke bare være at de ikke forstår språket. Når man får kommunisere på morsmålet, kommer en kanskej på flere spørsmål.

– Helse er personlig, og et annet språk enn morsmålet skaper avstand. Norsk lager litt avstand k lager litt gass og helse er personlig. Når jeg forklarer på samisk, får pasientene mer nærhet til informasjonen.

Valgte å jobbe i samiske områder

Ánne Lájla valgte å flytte tilbake til Kautokeino for noen år siden og begynne å jobbe der. Han følte et ansvar for å komme tilbake til Sápmi. Hjemme snakker hun samisk hver dag med kolleger og pasienter, da det nesten bare er samisktalende pasienter.

– Det er viktig at vi kan kommunisere på samisk. En samisktalende lege er veldig viktig i et samiskspråklig samfunn, og det gir meg mye å få jobbe med mitt eget folk. Jeg flyttet også tilbake fordi jeg ønsket at barna mine skulle lære samisk naturlig i et samisk miljø.

-Hva tenker du om fremtiden til samiske språk?

– Jeg er litt optimistisk siden flere ønsker å lære å snakke og skrive på samisk. Det er et godt utgangspunkt. I dag snakker mange barn og unge engelsk seg imellom og man må huske at situasjonen for det samiske språket er utfordrende. Hvis man skrev på samisk på Snapchat og andre sosiale medier, ville det videreført det som et hverdagsspråk. Vi må være bevisste for å sikre at samisk fortsetter som kommunikasjonsspråk, og minne barn og unge om at de også har et ansvar for å bevare hjertespråket vårt.