ANNA INGA ELLEN – golbma sámi oappá

Bente Geving ovdanbuktá dáiddárgirjji “Anna Inga Ellen”

Sámi giellavahkkus maŋŋebárgga 20.10 Dii. 18:00

Maaike Halbertsma hálešteamen Bente Geving ja Line Løkkeniin, Multipress Forlag

Mii čájehit govaid ja jietnabáddemiid

Anna, Inga ja Ellen

Ealliman vuosttaš jagiid oruimet Goađagis olggobealde Girkonjárgga. Dohko bohte Ellen áhkku ja su oappát, Anna ja Inga luomesávttain ja dorskelivssiin munnje. Go mii fárriimet 200 miilla lulas, Askerii, ožžon Inga áhku goarrun gávtti poasta mielde. Dien beaivvi rájes ledjen sáhkki mot dat livččii leat sápmelaš. Mun in ipmirdan manin eadnán leaikkastalai dan eret go jerren sus máhttá go juoigat, dahje manin buohkat ledje nu čiegusvuođas go jerren dan máttaráhkku rohkki meassetrieggá birra, dan rukses sámegahpira dahje dan ivdnás boahkana. Háliidin alccesan gabba gápmagiid.

Jerren áhkus ja Inga áhkus oahppat sámegiela, muhto ožžon dan dieđu ahte ii diet lean man ge veara oahppat. Nie áddejin ahte sámegielas ii lean árvu. Olu jagiid maŋŋá gullen ahte sámegiella lei jávkan Mátta-Várjagis. De ostten kaseahttačuojanasa ja báddejin oappážiid go sii ságastalle ja gáfestalle ja lávlo sámi sálmmaid. Áhkku rohkki dánssui ja lávllui «å gå på Nøtterø finns det mange herlige kvinns», ja mii čaimmaišeimmet. Voi, voi logai Inga áhkku, sin golbmasis dat boarráseamus ja garraseamos oskkolaš, ja bárddii oaivvi.

Go Elle áhkku rohkki hovkkehuvai, vajálduhtii son dárogiela ja hálai beare sámegiela. Og eadnán buohccái alzheimerin, muitalii son buohkaide ahte son lei sápmelaš ja son čiŋahii stobu sámi vávvaiguin, diŋggaiguin ja govaiguin.

Dat maid olmmoš viggá eretduvdit, luoitá luovos go muittahuvvagoahtá.

Multipressforlag :
Vaikko vel leat ge vássán sullii 40 jagi dan rájes go dát govat govvejuvvojedje, de dat eai adnojuvvo historjjálaš illustrašuvdnan. Govat leat rahpasat, dievva eallima ja humora. Gevingii lea bargu čalmmustahttit nissonolbmuid historjjá sámi kultuvrras, dakko bokte ahte ovttaskasolbmuid historjá rahpasa stuorát historjái. Girji Anna Inga Ellen lea sihke gudnečájáhus su máttarmáttuid ektui ja deaŧalaš áigevihtan.

Bente Geving govvii 1980-logus iežas sámi áhku Ellen ja su oappáid Anna ja Inga Sandnesas, Mátta-Várjjagis. Golbma oappáža ásse dalle juohke iežaska smávvadállodoalus, dušše okta eanan lei oktasaš. Dál 40 jagi maŋŋá leat govvaráiddut čohkkejuvvon ja almmuhuvvon dáiddárgirjin.

Bente Geving (r. 1952) lea govvideaddji ja govvadáiddár. Gevinga barggut leat earret eará Sámiid Vuorká-Dávvirat Kárášjogas, Davvi-Norgga Dáiddamusea Romssas, Berlinische Galerie Berliinnas, Preus musea Hortenas, Sogn ja Fjordane Dáiddamusea ja Nationálamusea čoakkáldagain.
Máŋgga prošeavttas lea Geving suokkardan sámi árbbi.

Finnmárkku fylkkagieldda ja Kulturráđi doarjagiin

geahppa guossoheapmi
Buresboahtin

—

Presentasjon av kunstnerboka Anna Inga Ellen av Bente Geving

I samisk språkuka Tirsdag 20.10 kl. 18:00

Maaike Halbertsma i samtale med Bente Geving  og Line Løkken, Multipress Forlag

Vi viser fotografier med lydopptak av søstrene.

Anna, Inga og Ellen

De første årene av mitt liv bodde vi på Sandnes utenfor Kirkenes. Der kom bestemor Ellen og hennes søstre, Anna og Inga med multesaft og torsketran til meg. Da vi flyttet 200 mil sørover, til Asker, fikk jeg en samekofte i posten som tante Inga hadde sydd. Fra den dagen var jeg nysgjerrig på hva det ville si å være same. Jeg forsto ikke hvorfor moren min lo det bort da jeg spurte om hun kunne joike, eller hvorfor alle var så hemmelighetsfulle da jeg spurte om messingkulen etter oldemor, den røde samelua eller det fargerike beltet. Jeg ønsket meg skaller av hvitt reinskinn.

Jeg spurte bestemor og tante Inga om jeg kunne få lære samisk, men fikk vite at det var ingenting å lære. Slik forsto jeg at det samiske språket ikke hadde noen verdi. Mange år senere fikk jeg høre at det samiske språket var utdødd i Sør-Varanger. Da kjøpte jeg en kassettspiller og gjorde opptak av søstrene mens de pratet over klirrende kaffekopper og sang samiske salmer. Bestemor danset og sang «å på Nøtterø finns det mange herlige kvinns», og vi lo. Voi, voi, sa tante Inga, den eldste og mest religiøse, og ristet på hodet.

Da bestemor Ellen ble dement, glemte hun det norske språket og snakket bare samisk. Da moren min fikk alzheimers, fortalte hun alle hun møtte at hun var samisk og hun dekorerte stuen med samiske dukker, gjenstander og bilder.

Det man forsøker å fortrenge, slipper fri når man begynner å glemme.

Multipress Forlag:
«Selv om det nå er rundt 40 år siden fotografiene ble tatt, oppleves de ikke som historiske illustrasjoner. Bildene er åpne, fulle av liv og humor. For Geving handler arbeidet om å synliggjøre kvinners historie i samisk kultur, gjennom å la en personlig historie åpne seg mot noe større. Boka Anna Inga Ellen er slik både en hyllest til hennes formødre og et viktig tidsvitne.» 

Bente Geving fotograferte på 1980-tallet sin samiske bestemor Ellen og tantene Anna og Inga i Sandnes, Sør-Varanger. De tre søstrene bodde da på hvert sitt småbruk, med bare et jorde imellom seg. Nå 40 år etter sin tilblivelse har dette billedmaterialet blitt samlet og utgitt i en kunstnerbok.

Bente Geving (f. 1952) er norsk samisk fotograf og billedkunstner. Gevings arbeider er representert i samlingene til blant annet  De Samiske Samlinger i Karasjok, Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø, Berlinische Galerie i Berlin, Preus museum i Horten, Sogn og Fjordane Kunstmuseum, Nasjonalmuseet. I flere av sine prosjekter har Geving utforsket sin samiske arv.

Med støtte fra Finnmark Fylkeskommune og Kulturrådet.

Enkel servering

Velkommen