Da Mikkâl Morottaja begynte å rappe som 15-åring, hadde han ingen plan om å redde et språk. Han ønsket bare å lage musikk.
– Jeg kunne ikke spille et instrument, og jeg kunne ikke synge. Derfor begynte jeg å rappe, forteller han.
Først rappet han på finsk. Etter hvert gikk han over til enaresamisk – morsmålet hans.
– Enaresamisk føltes mer naturlig. I begynnelsen laget jeg musikk bare for min egen del, og enaresamisk var det språket jeg følte meg mest komfortabel med å bruke. Jeg har aldri tenkt at jeg burde rappe på engelsk.
Bare fire unge språkbrukere
Mikkâl ble født i Enare 24. desember 1984 og vokste opp med to eldre brødre. Enaresamisk var språket som ble snakket hjemme, men utenfor familien hørte han det sjelden blant unge.
– Da jeg vokste opp, var enaresamisk et språk for gamle mennesker. Blant de unge var det stort sett bare jeg, de to brødrene mine og én annen person som snakket det.
«Jeg har aldri følt at det var min oppgave å bevare språket. Jeg har hatt frihet til å ta mine egne valg»
Mikkâl Morottaja
Ingen pålagt forpliktelse
Likevel følte han aldri at ansvaret for å redde språket var lagt på skuldrene hans. Han opplevde ingen plikt til å bli språkaktivist eller kulturbærer.
– Jeg har aldri følt at det var min oppgave å bevare språket. Jeg har hatt frihet til å ta mine egne valg. Det tror jeg har vært veldig positivt. Jeg slapp å bære den tunge byrden.
Likevel ble han en kulturbærer. Som Amoc ble Mikkâl den første artisten som ga ut rapmusikk på enaresamisk. Artistnavnet er en forkortelse for «Aanaar Master of Ceremony», der Aanaar er det enaresamiske navnet på Enare. Samtidig spiller navnet på ordet «amok», noe som passer til det mørke og kompromissløse universet i musikken hans.
Inspirert av tysk industrial metal
Som tenåring ble han inspirert av det tyske bandet Rammstein. Han forsto ikke tekstene, men ble fascinert av rytmene, uttrykket og mystikken rundt bandet. Det var med på å forme alter egoet Amoc.
– Jeg forsto ikke hva de sang om, men jeg likte rytmene, uttrykket og hele mystikken rundt gruppa. Det inspirerte meg til å skape Amoc.
Debutalbumet Amok-Kaččâm ble utgitt i 2007. Gjennom musikk fylt med mørke fortellinger, skrekk, fantasi og samisk mytologi tok Amoc et språk som bare snakkes av noen få hundre mennesker, inn i en moderne og internasjonal sjanger.
Han viste at enaresamisk ikke bare var et språk for å fortelle historier om fortiden. Det kunne også være hardtslående, lekent, mørkt og moderne. Det kunne bære tunge rytmer, sterke følelser og helt nye fortellinger.
En viktig brikke i puslespillet
Først senere innså han at musikken også hadde gjort ham til en bærer av både språk og kultur.
– Da jeg var ung, tenkte jeg ikke at jeg laget musikk for å bevare språket. Jeg ville bare lage musikk på et språk som føltes naturlig for meg. Etter hvert har jeg forstått at jeg også har blitt en kulturbærer. Det bare ble sånn. Nå håper jeg at flere vil begynne å bruke enaresamisk i musikk, film og andre deler av populærkulturen.
For når et truet språk får en plass i populærkulturen, skjer det noe viktig. Språket blir ikke bare bevart. Det blir brukt. Det får leve i samtiden og bli en del av framtiden.
Språket er fortsatt alvorlig truet og har bare noen få hundre språkbrukere, men utviklingen de siste årene gir håp.
– Nå kan man høre barn og unge snakke enaresamisk. Jeg tror noe av denne utviklingen skyldes at folk har forstått at man rett og slett må bruke språket. Man må snakke det, selv om man av og til må bruke finske eller engelske ord.
Ved siden av musikken arbeider Mikkâl som journalist i Yle Sápmi. Enten han står bak mikrofonen som journalist eller som Amoc, handler det om det samme: å fortelle historier.
Amoc hadde aldri som mål å redde enaresamisk. Han valgte ganske enkelt å bruke språket.
